Friisvegen er den korteste forbindelsen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen

Friisvegen starter i Ringebu sentrum, og er den korteste forbindelsen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Veien er vinterstengt ved Øksendal seter. Aktuelle avstikkere fra Friisvegen sommerstid kan være Vinjevegen og Imsdalen (bomveg).
På Ringebufjellet finner du fantastiske muligheter for turgåing både sommer og vinter. Vinteren byr på oppkjørte løyper i skogs- og høgfjellsterreng. Sommerstid innbyr områdene til turgåing med stinettet knyttet opp mot DNTs merkede stier fra Lillehammer til Rondane.

Friisvegen
Friisvegen – Foto: Tor Ivan Boine

Friisbua

På Friisvegens høyeste punkt, 32 km fra Ringebu sentrum, ligger Friisbua, bygget av professor J.A Friis i 1878. Friisbua er restaurert, og eies og brukes av Ringebu fjellstyre. Steinbua ligger sentralt i forhold til villreinens trekk, samtidig som den er nær Åsdalstjønna der J.A Friis satte ut ørret. Sammen med sine kamerater hadde han eventyrlige jakt- og fiskeopplevelser i disse fjellområdene mellom Ringebu og Sollia fra 1850 og utover. Han var en av de første som drev aktiviteter der rekreasjon var hovedmålet.

Overnatting

Friisvegen Måsåplassen
Her finner du også dagligvare, kafe og hytteservice.

Fjellet – urinnvånerne, villrein, jerv og kongeørn

I Rondane finnes de siste restene av den opprinnelige europeiske villreinen – Rondane-stammen (ca. 4000 dyr, 1700 i Rondane nord og 2400 i Rondane sør). Ringebu kommune er et viktig helårsområde for store deler av stammen i Rondane sør.
Villreinen er et arealkrevende dyr. Området er presset siden det er langt og smalt, og ved at deler av randsonene er omdisponert til turisme, hytter, veier og lignende. Ferdsel er også en del av trusselbildet, spesielt under kalvinga og den tøffe vinteren. Villreinen reagerer sterkt på menneskelig ferdsel. Derfor bør du lytte til fjelloppsyn og andre lokalkjente når du ferdes i fjellet. Hver og en har et ansvar – nyt synet på god avstand! Det finnes for øvrig en rekke «spor» etter fangst av villrein (reinsgraver, ledegjerder med mer) langt tilbake i tid. La dette ligge i fred.
Jerven har reinen som naturlig byttedyr. Den tar svake dyr, men lever ellers mest av åtsler. Jerven har fast tilhold i Ringebu hele året.
Kongeørnen utgjør et ledd i fjelløkosystemet og hekker fåtallig i kommunen. Den prøver seg av og til på reinskalver, men lever ellers av småvilt og åtsler.
Forekomsten av disse tre artene er kjennetegnet på et friskt fjell.