Det attraktive midtpunktet i Gudbrandsdalen

Landsbyen Ringebu ble grunnlagt som handelssentrum i 1899, og blir ofte kalt Norges minste by. Kvartalsstrukturen med utgangspunkt i jernbanestasjonen, samt den gamle trehusbebyggelsen langs Jernbanegata kjennetegner fortsatt sentrum. Landsbyen Ringebu arbeider målrettet og langsiktig med å skape et levende og attraktivt sentrum, og ble i 2011 tildelt Statens Bymiljøpris for sine trivelige uterom og møteplasser. I dag er sentrum nasjonalt anerkjent som en av landets best bevarte landsbymiljø, med variert aktivitet og folkeliv i «rommet mellom husene» året rundt. Landsbyen er et historisk og naturlig knutepunkt for tilreisende, med beliggenheten i hjertet av Gudbrandsdalen, mellom Oslo og Trondheim, og som innfallsport til fjellovergangene mot Østerdalen. Landsbyen ligger 5 min. unna Gudbrandsdal Flyplass på Frya, der Gudbrandsdal Flyklubb har tilhold. Pilgrimsleden går via historiske Ringebu Stavkirke og Prestegard, langs Panoramaveien, via sentrum og videre nordover. Fjelldestinasjonene Venabygdsfjellet og Kvitfjell ligger en kort kjøretur unna sentrum, og byr på natur, sports- og friluftsopplevelser i særklasse.

Foto: Tor Ivan Boine
Foto: Tor Ivan Boine

Særegenheter å oppleve

Handelen er en viktig del av det karakteristiske landsbymiljøet. Mange besøker sentrum nettopp på grunn av det brede utvalget av lokale spesialforretninger på gateplan, hvorav Annis Pølsemakeri er en anerkjent publikumsfavoritt med sine lokalproduserte kjøttprodukter og gode utvalg av andre lokale matvarer. Ellers byr sentrum på flere særegenheter; både utendørs landsbygalleri av lokale fotografer, utstilling av verdens største ostehøvel (visste du at den klassiske Bjørklund-ostehøvelen produseres i Ringebu?), gatebibliotek i den gamle telefonkiosken, egen grønnsaks- og urtehage, pumptrackbane for store og små syklister, og egen lekepark med mikrobibliotek, for å nevne noe. Det er gratis trådløst nett i sentrum. Hver lørdag gjennom sommeren forvandles gågata til Gudbrandsdalens lokale markedsplass, der du kan gå på skattejakt hos torghandlere som tilbyr unike produkter, fra brukt og antikk til smykker og kortreist mat. I tillegg til torghandel er det ulike temaarrangement, med aktiviteter og underholdning for store og små. Det er ellers stor aktivitet gjennom året, ta en titt her for å lese mer om de faste arrangementene. Flere varierte møteplasser er på gang, og det nye innovasjonssenteret i Jernbanegata 4 som åpner høsten 2017 er et spennende tilskudd i denne sammenhengen: På gateplan blir det et nytt, og flott meråpent bibliotek, og i andre etasjen er det 650 kvadratmeter toppmoderne og innbydende fasiliteter tilrettelagt for at «folk og idèer» kan møtes. Her kan man leie kontorplass, drop-in plass, møterom eller samlingspunktet «Stortorget» og takterrassen til ulike anledninger. Du er alltid velkommen innom for en prat og en titt!

Nyttig kontaktinfo

 

Ta en reise tilbake i tid! Trykk på de eldste husene i sentrum og bli bedre kjent med landsbyhistorien. 

 

Visste du at….

Visste du at….

...historien om de gamle husene også finnes i form av en fysisk tavle på husene i sentrum? Tavlene ble hengt opp i forbindelse med markeringen av "Vålebru 100 år" i 1999. Fortid og lokalhistorie møtte fremtid og teknologi på innovasjonssenteret, da idèen om et interaktivt landsbykart ble klekket ut. Lokal stolthet og stedsidentitet skapes gjennom vår felles historie, og vi er glade for å kunne bidra til å digitalisere noe av den og gjøre den tilgjengelig for flere. Løsningen er finansiert gjennom et spleiselag av huseierne i landsbyen, og elegant levert av digitalbyrået tur.digital. Har du forslag til forbedringer av teksten som beskriver historien til de ulike husene, eller flere bilder av husene og landsbyen i gamledager? Send oss gjerne en e-post: skysstasjon@ringebu.kommune.no eller ring 61284700. På forhånd tusen takk! Hilsen redaksjonsgruppa i Ringebu.com.

FurulundHanstadTelegrafenVestheimStensgårdFriheimJonsgårdHjørnetFredlyApotekergårdenAnderssonhusetBrekken (Brekka)MæhlumsgårdenVålebrostuenVålebroenVaala brukRingebu stasjonKaupangerMyhrBarlundSolheimØstby

Furulund

Brandstadbutikken/GC Hallen
Byggeår:

1895. 1970 og 1991 påbygd vestover og modernisert.

Byggherre:

Gudbrand Randklev og Johannes Brandstad.

Byggemetode:

Opprinnelig tømret og panelt over en kraftig tørrmur av naturstein. Bygningen var i sveitserstil og hadde fine dekorasjoner. På østre langside var det et selvstendig gavloppbygg (verandaer og vindfang) – se bildet.

Historikk:

Bygningen har alltid vært brukt til kolonialbutikk og tomannsbolig. Tømmeret til bygningen kom fra et lite meieri på Kjønås (Nordrum).

Gudbrand Randklev og Johannes Brandstad bygget huset og startet butikk. Randklev flyttet til Røa i Oslo og startet egen butikk i 1906. Brandstad fortsatte sammen med broren Thorvald.

Thomas Aaløkken var betjent i butikken og overtok driften i 1926 sammen med Ludvig Bråten. Bråten startet for seg selv i Jernbanegata i 1931.

Aaløkken kjøpte butikken i 1960, og butikken endret navn fra J.K. Brandstads Eftf. Til Ths. Aaløkken.

Gullbrand Aaløken overtok etter sin far i 1966. Da ble butikken endret fra landhandel til kolonial og fikk navnet GC-hallen (Gullbrand Center). I butikken var det også utsalg av musikk og barneklær en tid. På 1980-tallet ble GC-hallen en del av en butikk-kjede (Skotten), som ble leid ut til Rimi i 1992. På eiendommen har det stått lager, uthus og stall. Disse ble revet for å gi plass til ny hovedvei gjennom Vålebru.

På 1920-tallet var det mange som startet bensinutsalg i Vålebru. J.K. Brandstads Eftf. Fikk bensinanlegg i 1927.

Hanstad

Hanstadbygningen
Byggeår:

Ukjent. Flyttet hit en gang mellom 1872 og 1875 fra klokkergarden Grov i Sør-Vekkom, der Ringebus første fastskole ble holdt fra 1850.

Byggherre:

Hans Kristensen

Byggemetode:

Lafteverk og bindingsverk

Historikk:

Første etasje ble flyttet hit fra Grov og påbygget en etasje og «bakstugu», slik huset står i dag. På tomten sto det fra før noen små hus. Materialene fra disse ble brukt til påbyggingen.

Hele huset var opprinnelig tømret. Tømmeret i bakstugu var imidlertid dårlig og råtnet, så den ble revet og byget opp på nytt i 1915-20.

Huset er et godt eksempel på tilpassing av sveitserstil til tradisjonelle hus av laftet tømmer. Hans Kristensen som reiste huset her, ga tomta navn etter seg selv: Hanstad. Navnet er også blitt familienavn. Hans Kristensen var skredder og hadde «skredderstugua» i huset. Han døde i 1910 og etterlot seg kone og ni barn. I 1905-07 hadde Jens Pedersen og P.J. Bakken snekkerverksted her til de fortsatte hver for seg i egne hus. Hanstadbygningen har vært bolig for noen av Kristensens barn. Dagmar Hanstad har gitt eiendommen til Lions Club, som holder sine møter her.

Eldhuset i hagen vis-a-vis Hanstadgata ble bygget i 1879. Byggemetoden var steinmur i bakken og lafteverk over, som i dag. Historikken er at mange i Vålebru kom hit for å låne eldhuset til flatbrødbaking. Tomten ble delt da Hanstadgata ble opparbeidet.

Telegrafen

Byggeår:

1900
1935- Tilbygg: ekspedisjonslokale
1952- Lite tilbygg



Byggherre:

Ole E. Sperre

Arkitekt:

Heinrich Jürgensen



Historikk:

Ringebu og Fron Telefonselskap fikk konsesjon på telefondriften i kommunen i 1893. I begynnelsen holdt de til å Myhrsgården, de flyttet hit i 1900.

Huset er egentlig et bolighus med ett rom til telefonsentralen. Telegrafbestyreren bodde her. Etter hvert som telefonsentralen trengte mer plass, ble huset bygget på, og hele huset ble tatt i bruk av telefonselskapet.

I 1910 var det knyttet 42 abonnementer til sentralen, først og fremst de største gårdene i Vekkom og på Kjønps og noen av dem som ellers hadde råd i «Brua». I begynnelsen av 1980-tallet hadde sentralen 5-600 abonnenter.

Telefonsentralen ble nedlagt i 1984 i forbindelse med automatisering av telefonen. Televerket hadde kontor her i to år etter automatiseringen.

Vestheim

Trøstakerbygningen
Byggeår:

Liten tømmerstue i en etasje i 1906. Påbygget til dagens form 1910/11.



Byggherre:

1906: Anton Spidsberg. 1910: Anna og Marie Trøstaker

Byggemetode:

Laftet tømmerbygning som er ombygget og påbygget i reisverk. Vinduer og dører i første etasje mot Jernbanegata og på veranda er endret, ellers er huset uforandret.

Historikk:

Opprinnelig en liten tømmerstue i en etasje, 14 ½ alen lang og 12 alen bred. Søstrene Anna og Marie Trøstaker kjøpte tomten og huset i 1910 og bygget huset slik det nå står. Her startet de Jernbanegatens kafè, som de drev fram til 1924/25. De hadde startet kafèvirksomhet i Vålebrustoen noen år tidligere.

1.etasje ble brukt til kafè og leilighet. 2.etasje ble leiet ut, først til en lege og senere en tannlege. Begge bodde og hadde kontor i huset.

I 1924/25 ble kafèdriften flyttet til Fredly. En tredje søster, Mathea, overtok driften. Anna og Marie startet kortevareforretning med metervarer; knapper, broderier o.l. De drev butikken til 1945.

Høsten 1958 overtok Bastine Trøstaker (niese) huset og butikken. Kortevareforretningen opphørte, og hun startet parfymeri. Hele første etasje ble tatt i bruk til forretningsformål, og andre etasje ble leilighet. Forretningslokalene i første etasje er nå bortleid.

Stensgård

Bråten/Sørlien
Byggeår:

1931. Utvidet mot nord i 1947, restaurert og påmontert takframspring 1967/68.

Byggherre:

Ludvig Bråten

Byggemetode:

Bindingsverk. Vinkelbygning med avkuttet hjørne. Opprinnelig løsning med Wiener-Jugend vinduer i andre etasje er beholdt.

Historikk:

Tomten hadde mange eiere før Ludvig Bråten kjøpte den og bygget huset, som opprinnelig hadde forretning i første etasje og leilighet og lager i andre. Lageret er nå omgjort til leilighet.

Ludvig Bråten startet landhandel i 1931 etter å ha vært i kompaniskap med Aaløkken i Brandstadbutikken (Furulund) siden 1926.

Kåre Sørlien (svigersønn) overtok butikken i 1952. Ved overtagelsen ble landhandelen endret til dagligvareforretning. Butikken ble nedlagt i 1992, og en annen handelsvirksomhet kom inn. Fra mars 1996 har G-Sport Ringebu holdt til i forretningslokalene.

I tilbygget mot nord hadde Brannkassa (Gjensidige) kontor fra 1947 til 1952. Siden drev Astrid Bråten kafè fram til ca 1960. Da kafèdriften opphørte, ble lokalene overtatt av forretningen.

Friheim

Thorvaldsenbygningen
Byggeår:

1897/1907

Byggherre:

A.M. Thorvaldsen/ Chr.Olsen

Historikk:

Bygningen var den første forretningsgården i Jernbanegata. A.M.Thorvaldsen fra Lillehammer bygget huset i 1897. Han kom til Vålebru noen år tidligere som boktrykker. Han startet «Vaalebro Avis», som kom med første nummer 6.mai 1897. Han hadde også en bok- og papirhandel med et vareutvalg som gikk langt utover det man vanligvis fant i en slik forretning. Bok- og papirhandelen ble avviklet sommeren 1899.

12. januar 1900 endret «Vaalebro Avis» navn til «Gudbrandsdalens Blad» og fortsatte med Thorvaldsen som utgiver fram til månedsskiftet oktober/november 1902. Da stoppet utgivelsen, et interesseselskap overtok og eiendommen ble solgt.

I desember 1902 overtok P.Bjørnæs som redaktør og utgiver av «Gudbrandsdalens Blad». Han drev den til 24.12.04. Bjørnæs flyttet til Lillehammer og gav ut bladet «Dale-Gudbrand», som skulle være en fortsettelse av Gudbrandsdalens Blad. Det gikk inn i 1909.

I 1907 brant huset ned. Baker Chr.Olsen, som da eide det, bygget nåværende hus. I 1956 ble huset flyttet 20-25 m nordover og fikk det lille tilbygget.

Etter at avisdriften opphørte, har det vært variert virksomhet i bygget. Lensmann Dahl overtok i 1908/09 og ble den første lensmannen i bygda som hadde fast kontor. Her har, foruten lensmannskontor, vært kafè, tannlege, lege, hatteforretning, manufakturforretning og skoforretning før det ble bokhandel. Under krigen hadde den tyske ortskommandoen sitt kontor her.

Gudbrandsdalen Bokhandel ble startet av Johan Bertrand Narvesen i 1902. Bokhandelen holdt til i eget hus ved jernbanestasjonen og hadde flere filialer i Gudbrandsdalen. Peter Asphoug kjøpte bokhandelen i 1935. Han hadde jobbet i bokhandelen i 1922-24. Han kjøpte Friheim i 1941 og flyttet butikken hit i 1956. Den gamle bokhandelen måtte da rives pga. nåværende E6. I dag er det tredje generasjon Asphoug som driver bokhandelen.

Jonsgård

Flugsrudhuset
Byggeår:

1900



Byggherre:

Peder Jonsen



Byggemetode:

Tømmerbygning i sveitserstil, opprinnelig uten panel. Noe av ornamenteringen er beholdt. Veranda under arken mot Jernbanegata er fjernet, mens verandabygg mot sør ble bygget i 1953.



Historikk:

Huset er det eldste nåværende hus i Jernbanegata. Peder Jonsen og kona kom tilbake fra Amerika i 1900 og startet bakeriutsalg og kafè, Jonsgård Kafè. Den drev de fram til 1905/06, da dro de tilbake til Amerika. De kom senere tilbake og bygget hus i Brekkebakken.

Bakerne Gudbrand Flugsrud og Christian Olsen overtok huset i 1906. Etter å ha drevet sammen noen år, fortsatte Flugsrud alene. Han fikk i 1909 bygget eget bakeri som står der Televerkets bygg nå står. I begynnelsen bakte de i Mæhlumsgården og hadde utsalg her. Emil Hansen leide bakeriet en periode på 1920-tallet til Oddvar Flugsrud overtok etter sin far.

Poståpneriet i Ringebu måtte flytte ut av jernbanestasjonen i 1918. Stillingen som poståpner ble utlyst, og Anna Flugsrud fikk jobben. Poståpneriet var her fra 1.7.1918 til 30.06.1932.

«Conditoriet» ble nedlagt i 1960. Bakeriet var i drift til høsten 1977. Bakeribygningen er nå revet. I perioden fram til 1998 drev Jarle Lavik sin blomsterforretning, Jarles Blomster her.

Hjørnet

Byggeår:

1926/27

Arkitekt:

Peter Smidesang

Byggherre:

Ringebu Totalavholdsforening

Byggemetode:

Bindingsverk. Vinkelbygning med kuttet hjørne. Byggeforskriftene for Vålebru krevde kuttet hjørne for hus som lå i gatehjørner. Første etasje er modernisert, og samtlige vinduer skiftet ut.

Historikk:

Peter Smidesang bygget huset for salg til forretningsformål. Karl Melby kjøpte det i 1927 og startet landhandel i januar 1928. Melby (fra Nes på Hedemark) var landhandler på Båstad i Trøgstad (Østfold) før han kom til Ringebu. Landhandleren ble drevet av Kåre Melby fram til 1962/63. Da skiftet bygningen eiere. Ny virksomhet kom inn, bl.a. bilrekvisita, møbler og siden sko, klær og frisør.

I 1986 ble bygningen forlenget mot øst.

Huset er med på å få fram bypreget i Jernbanegata, og bygningen er av stor miljømessig betydning på grunn av beliggenhet og hovedform.

Fredly

Byggeår:

1913/14

Arkitekt:

Heinrich Jürgensen

Byggherre:

Ringebu Totalavholdsforening

Byggemetode:

Bindingsverk. Et av de stilrene hus i Vålebru. Det har i hovedsak bevart den opprinnelige utvendige formen. Nye vinduer og inngangsdør mot Jernbanegata. Huset har en forretningsdel i 1. etasje, leilighet i 2. og forsamlingslokale bak.

Historikk:

Ringebu Totalavholdsforening bygget huset. Det ble brukt til ungdomslokale i avholdsforeningens ånd fram til 1970-tallet. Da overtok Ungdomssenteret Fredlys rolle som forsamlingslokale.

Ringebu Kino A/S ble startet i 1917/18 av fem personer. De skjøt inn 1000 kroner hver, kjøpte filmframvisninger og viste film her i helgene. Kinoen eksisterte i 10 år. Filmframviseren sto i salen. Det var stor oppslutning om forestillingene, så samme film kunne bli vist tre ganger på samme dag for at alle skulle få se. Billettprisene var 50-75 øre for voksne og 25 øre for barn. Kinofilmene var stumfilmer som ble ledsaget av pianomusikk.

I forretningsdelen har det vært variert virksomhet. Ringebu Uldspinderi og Væveri hadde utsalg, og eieren Nils Andersson bodde i huset fra 1913 til 1924. Da flyttet de til eget hus tvers over gata.

I 1939/40 startet Reidar Melby sportsforretning. Han overtok forretningslokalet og leiligheten og var her til han kunne flytte til egne lokaler i 1959. Melby hadde eget lager og utstillingslokale på tomten til Ungdomssenteret. Under okkupasjonsårene 1940-45 ble Fredly brukt av tyskerne. Beslaglagte radioapparater ble lagret her.

Fra 1960 har Fredly vært brukt av andre forretninger i Vålebru, før de har etablert seg i egne hus: K.Schonhowd, Ringebu Farve & Interiør, Ringebu Sport A/S og G-Sport Ringebu. Storkiosken holdt til her fra 1987 til 1997. Jarles Blomster flyttet hit i 1998.

Apotekergården

Byggeår:

1923



Byggherre:

Apoteker Petter Lossius.


Byggemetode:

Huset er oppført i pløyet 3» reisverk som er panelt, en byggemetode man finner i stavkirker og som ble mye benyttet i begynnelsen av 1900-tallet. Huset har en enkel hovedform med lett antydning til Jugend-stil (valmet tak, vinduene i andre etasje). Hovedformen er uendret. I første etasje var apoteklokalet oppdelt i mange rom, men er nå ett stort forretningsareal. De store vinduene i fasaden ble satt inn i begynnelsen av 1960-årene.

Historikk:

Dette er en del av Kopparslagertomta, hvor det var en husmannsplass. Her fikk Ringebu sitt første apotek. Bertrand Narvesen hadde 12 år tidligere ment at Ringebu måtte søke om apotekbevilgning, men han fikk ikke gehør for sine synspunkter.

Apoteket holdt til her fram til 1959. Da flyttet det til nytt hus nede ved jernbanen (nytt bibliotek i 2017). Da apoteket flyttet ut, kjøpte Hans og Ivar Odlo huset. Ivar Odlo startet Ringebu Glassmagasin i 1955. Glassmagasinet leide lokaler i Ole Steigsgate før de kom hit.

Anderssonhuset

Kopparslagertomta
Byggeår:

1924/25

Byggherre:

Nils Andersson

Byggemetode:

Sementstein fra Ringebu Stenstøperi. Stenstøperiet ble drevet av Andersson på tomten til Uldspinderiet.

Historikk:

Dette var en av de tre-fire husmannsplassene som var i Vålebru. Her stod en liten stue, fjøs, låve og aurbu, og her bodde kopperslager Paul Olsen Bergdal. I 1865 var han 38 år og ugift, men giftet seg og fikk familie kort tid etter. Kona, Guri «Kopparslager», var en tusenkunstner innen medisin. Hun var både lege, jordmor og tannlege for dem som ikke hadde råd til profesjonell hjelp.

Etter Bergdal var det ingen som overtok bruket, og husene ble stående tomme til de ble revet.

I 1913 startet Nils Andersson Ringebu Uldspinderi og Væveri ved jernbanestasjonen, der saga nå ligger. I begynnelsen hadde ullspinneriet utsalg i Fredly. I 1924/25 bygget Andersson dette huset og flyttet utsalget hit. Han bodde i annen etasje med familien. I husets norddel var det kafè, drevet av Anna Lie til ut i 30-årene.

Ullspinneriet brant ned til grunnen i 1945 og ble ikke gjenreist. Utsalget fortsatte imidlertid med innkjøpte varer fram til 1984. Senere har eiendommen fått ny eier, og det har vært forskjellig virksomhet i lokalene.

Brekken (Brekka)

Vaalebro Skydsstation/Ringebu Pensjonat/Ringebu Hotell
Byggeår:

1960-årene. Påbygg: 1924-26

Byggherre:

Amund Hagen

Byggemetode:

Grunnmur av naturstein. Lafteverk med panel. Bygningen hadde utvendig trapp med fine utskjæringer og dekorasjoner som ble bygd inn i 1050-årene.

Historikk:

Huset som står igjen, er eneste gjenværende av et småbruk med skiftende attåtnæringer. Her har stått en hovedbygning (pensjonatet), drengestue, låve, stall, fjøs, stabbur og uthus.

Brekken var husmannsplass under Kolstad. Plassen er nevnt så tidlig som i 1658 og er trolig den eldste i Vålebru. Plassen hadde litt jord her nede og en del små jorder og åkrer oppe i bakken. Brekken ble utskilt i 1841 og hadde flere eiere inntil Amund Kristensen Høystadhagen (Amund Hagen) kjøpte det i 1859. Hagen begynte med frihandel (landhandel) og var trolig den første handelsmannen i Vålebru. Han hadde utsalg her og var skreppehandler som gikk med varer til Sollia, i tillegg til gårdsdriften. I 1875 ga Brekken arbeid til 2 handelsbetjenter, 1 baker, 2 tjenestegutter, 1 budeie, 1 stuepike og 1 barnepike.

Da jernbanen kom i 1896, ble skyss-stasjonen flyttet fra Skjeggestad til Brekken. Hagen ble stasjonsholder. Landhandleriet ble avviklet og skyss-stasjon og pensjonatdrift ble attåtnæring til gårdsdriften. Hagen hadde utvidet gårdsdriften ved å overta en del andre bruk. Ved århundreskiftet bodde legen Dr. Johan Andreas Matheson og familie her, og tannlege Holmgren hadde kontor her i 1904.

Sønnen Knut Amundsen Hagen overtok driften i 1907. Skyss-stasjonene i dalen ble nedlagt i 1924, men Ringebu Pensjonat var i drift fram til 1977.

I 1950 overtok Ole Berg eiendommen. Han var søstersønn til Knut Hagen. Gårdsdriften opphørte på slutten av 50-tallet. De fleste husene på eiendommen ble senere revet, og nytt hotell ble bygget i 1977.

Mæhlumsgården

Mæhlumsgården med hovedbygning, bakeri, lager, stall og fjøs er et godt definert og avgrenset handelstun. På tunet har det også stått et stabbur. Tunet hører med til det opprinnelige Vålebru, og det er med på å gi tettstedet historisk identitet.

Hovedbygning
Byggeår:

ca. 1870. 1899 Vestfløy, 1916 påbygg vestfløy.

Byggherre:

Ringebu Handels- og Spareforening

Byggemetode:

Hovedbygningen er tømret og panelt. Vestfløyen: bindingsverk.

Historikk:

Forretningen var opprinnelig av kooperativ karakter. I 1890-åra var det vanlig med stiftelse av handelsforeninger, og i Ringebu var de tidlig ute. Ringebu Handels- og Spareforening ble startet i 1870, med Ole O. Mæhlum fra Sel som bestyrer. Mæhlum overtok som eier i 1873. Han overlot forretningen til sønnen Ove Mæhlum som drev den frem til 1940.

Fra 1940 ble butikken drevet av Simen Trosvik fram til 1986. G-Sport Ringebu holdt til her fra 1987 til 1996. O. Mæhlums Eftf. Søkte i 1921 om tillatelse til å lagre bensin og var den første som fikk bensinutsalg i Vålebru. Bensinstasjonen lå på tomten ved Ungdomssenteret og var i drift fram til 1964.

Bakeriet
Byggeår:

Ca. 1870

Byggherre:

Ringebu Handels- og Spareforening

Byggemetode:

Lafteverk

Historikk:

Bakeriet i kjelleretasjen var i drift i tida fra 1870 til 1930. Det er det eldste bakeriet i Vålebru. I begynnelsen av 1900-tallet var det fire bakerier i Vålebru. I bygningens første etasje var det bosted for bakere og handelsbetjenter.

Vålebrostuen

Bråten/Sørlien
Byggeår:

ca. 1860

Byggherre:

Simen Iversen Waalen

Byggemetode:

Opprinnelig en ren tømmerbygning uten trappegang og verandatilbygg. Senere er huset blitt panelt, og man bygget på en åpen trappegang/veranda i en rikt ornamentert sveitserstil. Trappegangen ble bygget inn i 1962, men ornamenteringen er beholdt.

Historikk:

Simen Iversen Waalen tok til med frihandel (landhandel) i begynnelsen av 1860-årene i samarbeid med Ole Engebregtsen Seielstad. Senere var Karl Svendsen Jetlund og Ove O. Mæhlum landhandlere som leide butikken av Waalen.

Waalen utvidet driften til også å omfatte pensjonatdrift. Pensjonatet ble bestyrt av Ahne Iversen, Waalens søster.

I 1884-85 fikk Waalen godtatt et tilbud om å stille lokaler til disposisjon for «sag- og skattethingene» mot en årlig leie på 80,- samt rett til «at udskjenke øl til Thingøvrigheden og dens betjente og til dem av Thingalmuen, der paa Thingstedet maate kjøbe sig mat».

Ringebu Musikkforening, som startet i 1883, deltok for første gang i 17.mai-feiringen i 1884. De turte ikke masjere, så de stod på balkongen hos Simen Waalen. Om denne konserten ble det sagt at «summe fekk låt i høynne, og summe itte».

I 1912 ble butikken kjøpt av Polmar Lindstad. Senere overtok sønnen Hans, som drev butikken fram til 1984.

Stallen ut mot Ole Steig sgt. Ble brukt av folk som hadde ærender i Vålebru. Etter å ha levert varer til meieriet eller mølla ble hesten satt på stallen, og folk gikk på kafè, o.l.

P. Lindstad startet med bensinutsalg i 1928 og hadde en bensinpumpe som stod midt på tunet.

Vålebroen

Vålebrostuen/Elstadbygningen


Byggeår:

1911/12. 1920: Påbygg mot øst.

Byggemetode:

Reisverk

Byggherre:

Ole Olsen Mæhlum

Historikk:

Ole O. Mæhlum kjøpte eiendommen i begynnelsen av 1900-tallet. Det stod da et hus her som muligens var bygget alt i 1807. Ole N. Steig kjøpte Vålebroen i 1849 sammen med mølla. I 1865 var Christen Tomassen bestyrer av sagbruket og mølla, og han bodde trolig her med familie. Samtidig kan huset ha vært bolig og butikk for urmaker K.F.Stahlberg med familie.

I 1875 eide Jakob Andersen og Nils Hansen eiendommen. Josef Andersen leide ut et rom til Caspara og Hulda Aschenbach som hadde moteforretning. Ole O. Mæhlum leide ut til Mathilde Odlo Kolseth som drev «Odlo-kafèen». Den var særdeles fin med båser og plysjmøbler. Anna og Marie Trøstaker overtok kafèen og drev den til de flyttet til eget hus i Jernbanegata 11.

I 1911 ble det gamle huset revet og det nye satt opp. Materialene fra det gamle huset ble brukt i det nye. Ole O. Mæhlum flyttet inn med hustruen Anna og døtrene Cecilie og Kristina i 1912.

Her var opprinnelig en leilighet i andre etasje og forretningslokaler i første. Anne Mæhlum åpnet ny kafè, og døtrene startet moteforretning. I tillegg kom det inn en urmakerforretning, Urmaker Ingebrigtsen.

Cecilie giftet seg med Webjørn Herm. Remen, som i 1918 startet utsalg av luer, hatter og herrekonfeksjon. Han kom fra Isfjorden i Møre og Romsdal, hvor han hadde en lue- og hattefabrikk. Kristine ble gift med fotograf Jørgen N. Elstad, som startet fotoforretning i 1921. Huset ble delt mellom Cecilie og Kristine og i 1920 bygget på mot øst, slik at de fikk like store deler.

W.H. Remen Eftf. eksisterte som forretning til 1967 med forskjellige innehavere og vareutvalg; 1925-1933: Cecilie Mæhlum Remen med luer, hatter, klær; 1933-1943: Ellen og Aksel Dalseg med klær og kafè; 1943-1952: Trygve Spidsberg med klær; 1951-1967: Asbjørn Nygård med klær og sko.

I 1968 ble Remens del solgt til Ringebu Skomagasin. De flyttet forretningen og leide ut til Fokus Bank i 1986.

Fotoforretningen til J.N. Elstad opphørte i desember 1990, etter 70 år. Den ble da drevet av Elstads datter, Anne Hedvig Elstad, som begynte i butikken i 1940. Fotoarkivet til J.N.Elstad er gitt til Maihaugen. Her er mange bilder fra Vålebru.

Forretningslokalene til Elstad er nå gjort om til leilighet.

Huset har i hovedsak beholdt sin ytre form, men har mistet inngangspartiene til forretningslokalene. Da banken ble bygget inntil huset, ble en veranda revet. På verandaen var en stokk med inskripsjonen «A.K.S. 27.april 1807», som kan være fra det gamle huset som sto her. På eiendommen har det også vært husdyrhold. Fram til 1938 hadde de to kyr, en gris og noen høner.

Vaala bruk

Byggeår:

1915

Byggherre:

Brukseier J.A. Langvik

Byggemetode:

Deler av fundamentet består av mur fra en eldre bygning. Bygningen er murt av sementstein som ble støpt på stedet. Arkitektonisk har bygningen en stil som er vanlig på landsbygda i England, men som er helt uvanlig og særegen i Gudbrandsdalen.

Historikk:

I bygningen har det vært mølledrift, elektrisitetsverk og vannverk. Alle disse virksomhetene er i dag opphørt. I første etasje har det vært forretninger og annen virksomhet. I annen etasje var det leiligheter. Det har også vært et sagbruk rett nedenfor bygningen.

Tidligere stod det et litt mindre bygg her som hadde samme funksjon. Det ble bygget i 1850-åra av Ole Nilsen Steig og brant ned i 1915. Saghuset, som lå 15 meter unna, og brua over elven var lenge i fare under brannen. Men som en Lillehammeravis skrev: «Takket være stille vær og utmerket fungerende vannsprøyter samt iherdig slukningsarbeide, lyktes det å redde disse».

Med en viss rett kan en si at Vaala Bruk er den bedrift i Vålebru som kan føre sin historie lengst tilbake i tid. I 1723 hadde gården Kolstad kvernbruk og sag i Våla «til egen fornødenhetd, og lidet for andre». Da var nok saga (oppgangssag) temmelig ny, mens kvernbruket var minst 50 år gammelt. Kverna og saga lå da litt lenger oppe i elven.

Til den nye mølla og saga ble det bygget en dam som lå like overfor brua. Vannrennen som ga kraft til kverna og saga, ble også brukt av folk i Vålebru til å hente vann fra.

Brukseier J.A. Langvik bygget kraftstasjon og startet elektrisitetsverk i 1910, det første i Ringebu. Samtidig ble også vannverket bygget ut. I 1918 solgte Langvik bruket til A/S Vaala Bruk, hvor han selv var største aksjonær. Etter diverse sammenslåinger de siste tiårene, er det nå det interkommunale Gudbrandsdal Energi som sørger for strømforsyningen. Generatorene i kraftstasjonen ble brukt helt til det nye Vinkelen Kraftanlegg ble bygget i 1982/83. Ansvaret for vannforsyningen ble overført til Vålebru Vannverk i 1955 og er nå overtatt av kommunen. Mølla var i drift til ut på 1970-tallet. Saga er flyttet til Tollmoen.

I bygningen har det også vært handelsvirksomhet. Mæhlum og Langvik hadde landhandel i den gamle bygningen. Den har også gitt rom for kafè, urmaker og begravelsesbyrå. En skomaker har nesten alltid holdt til her. Elverket har i en periode hatt kontor og utsalg i bygget. I 1991 ble bygningen solgt, og ny virksomhet kom inn; videoutleie, kiosk og restaurantdrift.

Ringebu stasjon

Byggeår:

1896. Påbygget «spisesal» 1910, ominnredet og påbygget 1955 (nytt venterom, toalettanlegg, garderobe, spiserom, utvidelse av restaurant), tilbygg til restaurant på baksiden 1964, tilbygg og restaurering 1991.

Arkitekt:

P.A. Due (18.03 1893 og 26.11 1908)

Bygningstype:

«3die kl.stadion Hamar-Sel»

Byggemetode:

Laftet tømmer. Stående plank i restauranten. Bindingsverk i tilbygg.

Historikk:

1.11.1896 ble jernbanen åpnet fra Tretten til Otta. Jernbanen fikk betydning for utviklingen av Vålebru. Anleggsarbeiderne var et nytt, kjøpedyktig publikum. Bygdefolk fikk arbeid og ekstrainntekt i samband med jernbaneanlegget, og mange utnyttet muligheten til å tjene penger «på slusken». Vestadbygningen (losji) og Bølund (forsamlingslokale/bevertningssted) ble oppført som følge av anleggsvirksomheten. Jernbanestasjonen ble et knutepunkt for bygda, og bygdesenteret vokste fram rundt den.

Jernbanegata, som opprinnelig var en gangsti fra hovedveien (Brugata) til jernbanen, ble opparbeidet som følge av den økte trafikken til stasjonen.

Poståpneriet i Ringebu har vært på stasjonen i to perioder, i 1896-1918 og 1932-1950. Poståpnerfunksjonen var et personlig verv tillagt stasjonsmesterstillingen, og det måtte utføres uten at det virket hemmende på hans egentlige funksjon. I 1918 meddelte Norges Statsbaner at «det ikke ville bli tillatt av den nye stasjonsmester at forrette som postaabner». I 1931 ble det bestemt at posten igjen skulle overtas av NSB. Stasjonsmesteren ble igjen poståpner, men jobben ble utført av postbetjenter. Plassmangel gjorde at posten flyttet ut i 1950.

På stasjonsområdet stod også en av de første Narvesenkioskene. Narvesen Kioskkompani ble for øvrig etablert i 1894 av Johan Bertrand Narvesen, som bodde i Ringebu fra 1902 og til sin død i 1939. Bauta over J.B. Narvesen ble reist på stasjonsområdet høsten 1994.

Kaupanger

Kommune- og sparebanklokale med forsamlingssal
Byggeår:

1910/11

Byggherre:

Ringebu kommune

Arkitekt:

Heinrich Jürgensen

Byggemetode:

Reisverkkonstruksjon. Et av de få og mest markerte bygg i gjennomført Jugend-stil i Gudbrandsdalen. Med unntak av en påbygget utescene, er den opprinnelige formen beholdt utvendig. Innvendig er det gjort noen endringer i forbindelse med restaureringstiltak.

Historikk:

Kommuneadministrasjonen og sparebanken hadde hus i «Formannskapsstuen» ved kirken. Etter at jernbanen kom og Vålebru begynte å vokse til et handelssenter, ble dette for usentralt. I mars 1909 vedtok herredsstyret arkitekt Jürgensens plan om bygging av herreds- og sparebanklokale (Ringebu Sparebank) med forsamlingssal. Huset ble innviet 15.06.1911.

Det var mye debatt om det nye kommunehuset. Bygdefolket mente at nybygget ville føre til en for stor belastning på kommuneøkonomien. Ordfører Simen Kolstad fikk imidlertid gjennom vedtak om bygging, og Ringebu fikk dalens største og prektigste kommune- og forsamlingshus. På folkemunne ble kommunehuset kalt «Simenstugua», men blir i dagligtale kalt «Kommunen.»

Kommunen fikk tomten av direktør Bertrand Narvesen i 1908. Kommunen satte som betingelse at Narvesen skulle avslå tomten vederlagsfritt mot at han fikk dispensasjon til å bygge på sin forretning Gudbrandsdalens Bokhandel. Narvesen hadde satt navnet Kaupanger på eiendommen, et navn som nå er tatt i bruk igjen. 28.-30.januar 1911 ble det holdt basar for å samle inn penger til et piano. Narvesen var en av ildsjelene bak basaren og fremførte en «nidvise» over kommunens menn. Pianoet er fortsatt i bruk.

Sparebanken hadde lokaler der turistkontoret er nå. I nåværende kafè var det herredskontor. I andre etasje var det kommunestyresal og vaktmesterleilighet. Herredskassereren var vaktmester. I tredje etasje har ligningskontoret og biblioteket hatt plass. Forsamlingssalen var som i dag, med unntak av at den hadde en scene og et galleri som nå er revet. I kjelleren var det fyllearrest, garderobe, kjøkken og lager. Biblioteket holdt også til der en tid.

Med årene overtok kommunekontorene mer og mer av plassen i huset. I 1956 flyttet banken til nye, egnede lokaler (nåværende bibliotek). Kaupanger ble for liten til kommuneadministrasjonen som vokste utover i leide lokaler i Vålebruk, til den igjen ble samlet i nytt rådhus i 1985.

I dag er Kaupanger et «alt-mulig-hus» med fellesbetegnelsen kulturhus.

Myhr

Myhrsbygningen
Byggeår:

Liten tømmerbygning ca 1860. Påbygg: i lengden i 1890, og i bredden og høyden ca. 1900. 
Byggherre: Anders Andersen

Byggemetode:

Opprinnelig en liten, laftet tømmerstue som på Østby. Bygget på og utvidet med bindingsverk i sveitserstil.

Historikk:

Huset ble reist som bolig til garveren som startet garveriet, men det har blitt brukt til flere formål. Ringebu/Fron Telefonselskap ble startet i 1883 og holdt til her før de flyttet til eget hus i 1900. Søstrene Emilie og Anna Stulen bodde her en tid. De var sydamer og sydde dameklær. De reiste også rundt og bodde på gårder mens de sydde.

I 1923 ble skolen i Nord-Vekkom 6-delt. Skolestua ble for liten, og klassene ble spredt rundt på forskjellige lokaler i Vålebru. Myhrssalen i andre etasje ble brukt som skolestue for 1.-4. klasse til de kunne flytte inn i nytt skolehus i 1929 – Nord Vekkom skole.

Garveriet

Garveriet var i uthuset som stod nord for bygningen. På gårdsplassen var det store kar der skinnene ble vasket. Garveriet var i drift til omkring 1930.

Garvere:

1865 – Ole Jacobsen Myhre/ Peder Thomassen Romsaas
1875 – Peder Thomassen Romsaas
1900 – Ole Nilsen Myhr/Peder Romsaas
1913 – Kristian Myhr (bror til Ole Nilsen Myhr)
1927 – Nils Myhr (sønn til Ole Nilsen Myhr)

På eiendommen var det også et lite fjøs som stod nordøst framfor bygningen.

Barlund

Vestadbygningen
Byggeår:

1895. Ombygd i 1931, restaurert i 1980.



Byggherre:

John Mæhlum.

Byggemetode:

Grunnmur av naturstein. Laftet tømmerbygning som senere er panelt.

Historikk:

John Mæhlum, som bygde huset, var fra Vestad, noe som har gitt huset navnet Vestadbygningen. Anleggsvirksomheten ved jernbanen medførte behov for husvære for anleggsarbeiderne. Barlund ble bygget for utleie og har i alle år vært utleiebolig.

I 1930 kjøpte Ringebu Fattigvæsen bygningen, og huset ble restaurert i 1931. Restaureringsarbeidet var så omfattende at bygningsrådet betraktet det som et nybygg. Huset er nå i kommunalt eie og blir brukt som ungdomshus.

Solheim

Byggeår:

Ukjent, men flyttet hit ca 1890. Ombygget og utvidet med sval i 1956/57

Byggherre:

Per Garver (Peder Thomassen Romsaas) satte opp huset, som er ei «stugu» flyttet fra Kjønås.

Byggemetode:

Laftet tømmer som er panelt. Utvidelsen er i bindingsverk.

Historikk:

Det har vært mange kafèer i Vålebru. Den kafèen som har vært lengst i drift, var i dette huset. Mens Vaala Bruk var i drift, og hovedveien gikk forbi, lå kafèen sentralt plassert. Men etter hvert som Vålebru utviklet seg, ble kafèen liggende for usentralt. I dag står det ikke lengre noe hus på tomta.

Kafèen har hatt forskjellige eiere og navn:

Cafè National/ Svendsrudkafèen
Ahne Engebregtsdatter Svendsrud leide rom av Per Garver og startet kafè. Kafèen fikk navnet Cafè National, men navnet til innehaveren ble brukt i dagligtale.

Slagvoldkafèen

Berthe Slåen fra Skåbu leide kafèen av Slavolden. Hun drev kafèen i tiden 1918-1927, og kafèen ble omtalt som Slåenkafèen. Berthe Slåen hadde et elektrisk piano, noe som var svært populært.

Dahlens kafè

Hans Dahlen kjøpte huset i 1927/28, og Sigrid Dahlen overtok kafèdriften. Kafèen var i drift fram til 1979/80. Hans Dahlen hadde snekkerverksted i huset ovenfor kafèen.

Østby

Fargeriet ble bygget i 1858, den eldste delen er i utmurt bindingsverk. Fargeriet var i drift fra 1858 til 1956. Like ved, ligger et bolighus som ble bygget i 1861 som bolig for fargeren.